Tørr nysnø
Kuldegrader. Fallende og nyfallen snø. Kjennetegnes ved opprinnelige snøkrystaller med skarpe hjørner og kanter. Krever hardere voks enn de mer avrundede snøpartikler ved samme temperatur. |
|
Fuktig nysnø
Rundt null grader. Fallende og nyfallen snø, karakterisert ved at de opprinnelige snøkrystallene fortsatt kan gjenkjennes; relativt skarpe hjørner og kanter. Krever hardere voks enn de mer avrundede snøpartikler ved samme temperatur. |
|
Finkornet snø
Kuldegrader. Mer avrundede snø- og ispartikler. Ofte kalt finkornet snø i skismøringsterminologi. Krever litt mykere voks enn ved samme temperatur og nysnø. |
|
Fuktig finkornet snø
Rundt null grader. Mer avrundede snø- og ispartikler. Krever litt mykere voks enn ved samme temperatur og fuktig nysnø. |
|
Gammel snø
Kuldegrader. Den avsluttende fasen i nedbrytningsprosessen. Snøkrystallene har fått en tilnærmet kulefasong. Krever mykere smøring enn ved finkornet snø. |
|
Fuktig gammel snø
Rundt null grader. Den avsluttende fasen i nedbrytningsprosessen. Snøkrystallene har fått en tilnærmet kulefasong. Krever mykere smøring, nærmer seg klister. |
|
Grovkornet snø
Kuldegrader. Kjennetegnes ved relativt store snø-/ispartikler som oppstår når våt snø fryser til igjen. Snøoverflaten er hard og isete. Typiske isklisterforhold. |
|
Våt, grovkornet snø
Varmegrader. Snø som er utsatt for mildvær og smelter. Snøkrystallene er fullstendig avrundet. I smøringsterminologi: typiske klisterforhold. |